Modernisme

Modernisme er eksperimentell kunst og litteratur som gjerne forsøker å si noe om hvordan det er å leve i en moderne verden. Det er en kunstnerisk retning som oppstod på slutten av 1800-tallet, og som varer frem til i dag. Modernistene mener at man må løsrive seg fra tradisjonelle måter å lage kunst på, og at man må eksperimentere med formen for å finne nye uttrykksmåter.

Fremmedfølelsen er modernismens viktigste tema. Fremmedfølelse er en følelse av ikke å være hjemme i verden. Det er en opplevelse av at verden er fremmedartet og uforståelig, og av at man ikke forstår sin plass i verden. En viktig side ved dette, er opplevelsen av at det ikke er noe samhold eller fellesskap mellom menneskene, og at moderne mennesker bare er ensomme individer uten tilhørighet til hverandre.

11:17

Denne videoen gir en kortfattet introduksjon til modernisme fra 1890 til i dag.

11:03

Denne videoen gir en innføring i den norske nyromanantikken.

Nyromantikken på 1890-tallet

På slutten av 1800-tallet oppstår det noe nytt i litteraturen. Poeter i Europa begynner å skrive dikt som skiller seg ut fra alt annet som hadde blitt skrevet tidligere. De eksperimenterte med rim og rytme, de skrev om det moderne livet i storbyene, og de brukte en masse merkelige poetiske bilder. Disse forfatterne kalles «tidligmodernister», og er forløpere til den egentlige modernismen. I Norge får vi noen slike tidligmodernister på 1890-tallet. Norsk tidligmodernisme på 1890-tallet kalles «nyromantikk».

De tre mest kjente nyromantikerne er Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder og maleren Edvard Munch

07:00

I dette foredraget tar Knut Hamsun et oppgjør med den realistiske litteraturen, som han mener preges av billig, overfladisk psykologi. 

19:29

En analyse av Obstfelders berømte dikt.

04:09

Obstfelders prosadikt «Byen» er et fint eksempel på tidlig modernisme i Norge.

03:17

Europeisk høymodernisme

Ca. 1910 – 1930 kommer modernismen som en epoke i europeisk litteratur og kultur, den såkalte høymodernismen. Kjennetegn er fremskrittspessimisme, en følelse av fremmedgjorthet og masse eksperimentering innenfor kunsten. Her har får vi store navn i litteraturen som blant annet James Joyce (som skrev romanen Ulysses), T.S. Eliot (som skrev diktet «The Waste Land») og Franz Kafka (som skrev noveller som «Gi det opp», og romanene Prosessen og Slottet). I tillegg har vi høymodernistiske kunstnere som Pablo Picasso. Til Norge kommer ikke modernismen på en god stund. Vi får en forsinket modernisme i Norge.

03:15

11:04

Premodernisme

På 1930-tallet får vi en begynnende modernisme i norsk litteratur, spesielt med Rolf Jacobsens dikt, fra diktsamlingen Jord og Jern (1933). Selv om den modernistiske litteraturen dermed er ordentlig introdusert i norsk litteratur, er det fremdeles den tradisjonelle litteraturen som dominerer i Norge også etter 1930.

Svensk modernisme

Svensk litteratur har hatt mange store modernister, både poeter og romanforfattere. En av de som nok leses mest i Norge i dag, er Stig Dagermans fabelaktige novelle “Att döda ett barn”, fra 1948.

14:59

Gullalderen i norsk modernisme

Etter 2. verdenskrig, med atombomber og konsentrasjonsleirer og det hele, får vi en ny diktergenerasjon. Disse føler at verden er helt annerledes, og at vi derfor trenger en ny og annerledes diktning. Fra slutten av 40-tallet og utover på 50-tallet kommer mye ny og eksperimenterende litteratur som gjør at 50-tallet har blitt kalt «Gullalderen i modernistisk lyrikk». Et godt eksempel på denne «gullaldermodernismen» Paal Brekkes dikt «Som i en kinosal».

10:11

11:56

Nyenkelheten

På 60-tallet kommer det noen tekster som fokuserer på det enkle. De nye modernistene utover på 60-tallet tar et oppgjør med den vanskelige skrivemåten til tidligere modernister som Rolf Jacobsen og Paal Brekke. De nye modernistiske dikterne vil fokusere på det enkle og hverdagslige, uten å bruke masse kompliserte bilder. Dette kalles «nyenkelheten», og det var noe man også fant i svensk, tysk og engelsk poesi på samme tid. Olav H. Hauge (1908-1994) er tidlig ute, og skriver dikt om enkle gjenstander. En annen nyenkel forfatter er Jan Erik Vold, med diktet «trikkeskinnediktet». Selv om nyenkelheten er enkel, er den fortsatt eksperimenterende i formen.

Her finner du litteraturhistorisk bakgrunnsstoff om modernismen, og analyser av kjente modernistiske tekster fra norsk og internasjonal litteratur.