Norrøn litteratur

Norrøn litteratur er muntlig overleverte dikt og fortellinger fra vikingtiden, som ble nedskrevet på 1200-tallet. De tre viktigste norrøne sjangere er eddadikt, kvad og sagalitteratur. Det meste av disse tekstene skrives på Island, men vi regner det som begynnelsen på norsk itteraturhistorie.  Språket tekstene er skrevet på er norrønt, et språk man snakket i Norge frem til rundt midten av 1300-tallet.

De som skapte disse fortellingene og diktene var sannsynligvis hedenske, de trodde på førkristne guder som Tor og Odin. De som skrev tekstene ned var derimot kristne. Slik sett er den norrøne litteraturen et produkt av to svært ulike kulturer.

I denne videoen får du en kort introduksjon til dette emnet.

08:19

Eddadikt

Eddadiktene finner vi i den samlingen som kalles Den eldre Edda. Det finnes et par ulike versjoner av denne samlingen. Den mest kjente kalles Codex regius. Den ble skrevet ned på 1270-tallet, forsvant, og ble så oppdaget igjen på 1600-tallet på Island. Ingen vet hvem som har skapt eddadiktene, eller hvem som skrev dem ned. Samlingen består av to typer dikt: Vi finner ti gudedikt, som handler om, eller fokuserer på, guder, og tretten heltedikt, som handler om legender folk pleide å fortelle i vikingtiden, om store og berømte helter i en fjern, mytisk, fortid. Tre av de mest kjente gudediktene i Den eldre Edda er «Voluspå», som handler om verdens skapelse og undergang, «Håvamål», hvor vi får råd om hvordan å leve, presentert av det mange mener er guden Odin, og «Trymskvadet» – et humoristisk dikt hvor Tor med hammeren må kle seg ut som kvinne for å få tilbake hammeren sin, som har blitt stjålet.

Kongesagaer

Sagaene er de mest berømte tekstene i norrøn litteratur. De leses mye i dag, av litteraturinteresserte over hele verden. Det finnes to hovedtyper av sagaer: kongesagaer og islandske ættesagaer. Kongesagaene handler om norske konger fra slutten av 800-tallet, og frem til ca. 1200. Det finnes flere kongesagaer. Noen av disse er lite kjent i dag, som Agrip, Morkinskinna og Fagrskinna. Mest kjent av kongesagaene er uten tvil Snorres Kongesagaer, eller Heimskringla. Denne er skrevet ned på Island. Handlingen starter for alvor på begynnelsen av 800-tallet, og varer frem til 1177. Boken består av til sammen 17 sagaer. Lengst er Olav den helliges saga, på rundt 250 sider. Olav er den viktigste personen i Snorres Kongesagaer, siden han fikk æren for å ha innført kristendommen i Norge. På 1200- tallet, da Norge var katolsk kristent, var dette selvsagt av stor betydning.

08:19

Islendingesagaer

I tillegg til kongesagaene har vi også det vi kaller islandske ættesagaer (familiesagaer), eller bare islendingesagaer. De viktigste av disse handler om personer fra mektige familier på Island, fra ca. 870- 1030, fra da Island ble befolket, og frem til kristendommen fikk feste i landet. Det finnes også mindre kjente islendingesagaer hvor handlingen er satt før 870. Disse kalles fornaldersagaer, og er ofte langt mindre realistiske. Andre sagaer handler om tiden etter 1030. Disse kalles samtidssagaer, og foregår i en kristen tid, hvor problemer i større grad løses gjennom dialog enn med vold. De mest kjente, og de beste når det gjelder kvalitet, er imidlertid de som har handlingen mellom 870 og 1030, og det finnes rundt 30 slike islendingesagaer. Mange av disse regnes som verdenslitteraturhistoriske mesterverk. Blant dem er kjente sagaer som den om Gunnlaug Ormstunge, Egil Skallagrimsson – som noen tror Snorre Sturlason har skrevet – Njåls saga, og Sagaen om Gisle Sursson.

06:54

Sagaen om Gunnnlaug Ormstunge – første episode

Introduksjon og handlingsreferat. Om typiske sjangertrekk: slektens betydning, skjebnetroen, fortellertypen og lite overflødige detaljer.

10:09

Sagaen om Gunnnlaug Ormstunge – andre episode

Om sagaens veksling mellom referat og dialog, om språket og stilen i sagaene. Konflikten om ære, rang og ettermæle. Hedenske og kristne elementer i sagaen.

07:23

Sagaen om Gunnnlaug Ormstunge – tredje episode

Om persongalleriet i sagaen, og om sagaen som historisk kilde. Bokprosa- og friprosateorien. Inspirasjon fra middelalderens ridderlitteratur.

Studiehefte – norrøn litteratur

Her finner du litteraturhistorisk stoff om norrøn litteratur, som det er viktig at du kjenner til. Det er lurt å skrive ut alle studieheftene, og ta dem med på norskeksamen.