Romantikk

Romantikken er en kunst- og litteraturhistorisk epoke der følelsene står i sentrum. Den kommer fra ulike steder, men Tyskland er kanskje aller viktigst å nevne. Den varer fra rundt 1770-1830 i Europa, og først halvdel av 1800-tallet i Norge. Høydepunktet romantikken i Norge har man på 1830- og 40-tallet. Romantikken fremhever følelser fremfor rasjonell, kald og død kunnskap. Man tenker at det finnes «noe mer» i verden enn det vi til daglig kan oppleve med sansene og fornuften vår, og at det er følelsene som kan sette oss i kontakt med dette. Videre ser man i romantikken ofte på naturen som et slags levende vesen, som både består av det vi ser rundt oss av trær, blomster, fjell, hav og så videre, men også av det vi ikke kan se: ånden, tanker, sjelen vår, evigheten. Alt henger sammen med alt i romantikken, og kunst og litteratur kan hjelpe oss til å få kontakt med dette, og se og føle de store sammenhengene. Vanlige romantiske motiver er naturfenomener som trær, blomster og gress, vann og fjell, natten, stjerner og månen, fugler og insekter, i tillegg til barndommen, hjertet og døden. Romantisk språkbruk kjennetegnes ofte av abstrakte ord og setninger, mange beskrivelser, utropstegn, spørsmålstegn og interjeksjoner, lange setninger, og virkemidler som besjeling, personifikasjon og retoriske spørsmål – alt som er med på å gjøre språket mer filosofisk og følelsesladet.

Introduksjon – 02:47
romantikkens opphav – 08:24
Kjennetegn på romantikk – 07:17

Synet på natur og ånd

For romantikerne henger forestillinger om ånd og natur tett sammen. Den tyske, romantiske filosofen Schelling skrev at: «Naturen er den synlige ånd, ånden er den usynlige natur.» Ånden, eller den kraften som fyller verden, er usynlig, men man kan likevel merke den, i naturen rundt seg. Naturen er for romantikerne en usynlig kraft, en ånd, som finnes overalt rundt oss og som strømmer gjennom oss. Naturen for romantikerne blir et slags levende vesen, som vi alltid ser rundt oss, men som vi likevel bare for alvor kan få kontakt med i spesielle, inspirerte øyeblikk. Alt i denne verden, både materielle ting, altså det vi kan merke med sansene våre, og åndelige ting, er egentlig ett og det samme.

Synet på natur og ånd – alt henger sammen med alt – 04:10

Romantiske motiver

I romantisk kunst og dikting finnes det en del motiver som dukker opp svært ofte – mange av dem naturmotiver. Trær og blomster er blant de vanligste motivene i romantisk malerkunst. Nesten alle romantiske poeter nevner blomster i diktene sine når de beskriver kvinner de elsker eller erotiske opplevelser. Barndommen er forbundet med følelsen av lengsel. Den representerer gjerne noe man har mistet, og også renhet, uskyld og det naturlige, og frihet fra den umoral som samfunnet har lært oss. Barnet representerer ofte mennesket slik det burde være, i sin naturlige, frie og gode tilstand, før det ble ødelagt av sivilisasjonen. Hjertet er et annet vanlig romantisk motiv, særlig i litteraturen · Hjertet er et symbol for følelser, kjærlighet og lidenskap, i motsetning til hjernen, som vi gjerne forbinder med fornuften og det rasjonelle. Romantiske diktere snakker om hjertet sitt, eller til hjertet sitt, eller om eller til andres hjerter.

Romantiske motiver – 10:37

Romantisk språkbruk

Når det gjelder formen eller skrivemåten, merker man gjerne at en tekst er romantisk ved at språket blir brukt på en spesiell måte. Det romantiske språket er fremfor alt abstrakt og følelsesladet. Romantikere ønsker gjerne å formidle sine egne dype følelser, og å sette leseren i samme stemning. Romantiske tekster gjør gjerne flittig bruk av interjeksjoner: følelsesmalende ord, som «Åh!» og «akk!» Slike ord viser gjerne helt tydelig følelsene og holdningene til den som snakker.

Virkemidler som besjeling og personifikasjon svært vanlig, altså det å gi menneskelige egenskaper til døde ting, naturfenomener eller abstrakte ideer. Blomster, fjellet, vinden eller havet kan bli levende, eller noe dikterne snakker til eller med. Mange romantiske diktere benytter virkemiddelet apostrofe – det å la teksten henvende seg til en person som er fraværende, eller til noen som er død, eller til noe abstrakt. Det er ikke uvanlig at romantikere snakker til hjertet sitt, eller til naturfenomener som fjell, fosser, vinden, og så videre. Slike apostrofer er også ofte med på å gjøre språket mer inderlig og følelsene mer intense.

Romantisk språkbruk – 06:39

Romantikken i Norge

Romantikken kommer senere til Norge enn til resten av Europa. Først på 1800-tallet ser man den her til lands, og for alvor først på 1830-tallet. På 1830-tallet fikk vi en kulturdebatt, og to personer er spesielt viktige for denne debatten: Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland. I løpet av 1830-tallet har disse to, og deres støttespillere heftige debatter om kultur, språk og Norges forhold til utlandet.

Romantikken i Norge – 05:55

Oppsummering – 01:20

 

Under finner du analyser av noen kjente romantiske dikt, og et studiehefte du kan skrive ut og ta med deg på eksamen.

Diktanalyse – 19:36
Diktanalyse – 08:35
Diktanalyse – 02:32

Studiehefte om romantikken