Norsk og andre språk

Et kompetansemål i den nye læreplanen for VG1 sier at elevene skal kunne «sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk». Dette er et veldig interessant emne! I denne videoserien ser vi på hva som kjennetegner det norske språket sammenlignet med andre språk,  når det kommer til lyder og skrift, hvordan ord lages og bøyes, og hvordan vi lager setninger. Videoserien er ca. 2 timer lang, og inndelt i en rekke episoder.

Merk: Hvis du er privatist, skal du ha eksamen i den gamle læreplanen, og da behøver du ikke kunne sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk i verden. Privatister behøver altså ikke lære dette emnet.

 

Alle videoene i denne serien kan brukes fritt og gratis av alle, hele skoleåret 20/21.  😀

Indoeuropeiske språk, og andre språkfamilier – 09:58

Norsk er et indoeuropeisk språk, og er i familie med de fleste andre språk i Europa. Selv språk som dari og pasto i Afghanistan, eller språkene hindi og urdu, har samme opphav som norsk.

Lyd

Vokaler – 04:39

Et særtrekk ved det norske språket når det gjelder uttale, er at vi har svært mange vokaler, sammenlignet med andre språk. Dette kan være en utfordring for de som lærer norsk i voksen alder.

Konsonanter – 08:49

På norsk har vi enkelte konsonanter som er uvanlige i andre språk – spesielt det som kalles «retroflekse lyder». Kj-lyden er en annen utfordring når man skal snakke norsk. I tillegg er det på norsk mulig å kombinere flere konsonanter, noe ikke alle språk kan.

Tonemer – 04:46

På mange norske dialekter har vi også et ganske sjeldent fenomen der «hvordan vi uttaler tonen eller «melodien» i enkelte ord, påvirker hva et ord betyr.

Skrift

Ortofoni og etymologi – 10:22

Det norske skriftspråket er påvirket av særlig to prinsipper: Det ortofone prinsippet, som handler om å skrive mest mulig slik man snakker, og det etymologiske prinsippet, som handler om at skriften skal få frem slektskapet mellom ord, og vise hvor ordene kommer fra.

Et raskt blikk på engelsk – 04:39

Engelsk er et godt eksempel på et lite ortofont språk. På engelsk finnes det gjerne mange måter å skrive samme lyd på, og én kombinasjon av bokstaver kan ofte uttales på flere ulike måter.

Særtrekk ved norsk rettskriving – 14:22

På noen måter er norsk rettskriving ganske vrien. Det er enkelte lyder vi sier når vi snakker, men som vi ikke har egne tegn for, og noen tegn kan uttales på flere måter.

Valgfrihet i norsk rettskriving

Denne episoden er under produksjon.

Ord

Sammensatte ord på norsk – 07:23

Et særtrekk ved det norske språket, er det at man kan lage lange og kompliserte ord, ved å slå sammen kortere ord. 

Substantiv; kjønn – 05:53

Norske substantiv har tre forskjellige grammatiske kjønn. Substantiv med ulikt kjønn blir bøyd på ulike måter. På spansk og dansk, for eksempel, har substantiv kun to kjønn, og på engelsk har ikke substantiv kjønn i det hele tatt.

Substantiv; ubestemt og bestemt form – 06:33

På norsk veksler vi mellom ubestemt og bestemt form av substantiv. I samisk og i slaviske språk, for eksempel, har man ikke noe slikt skille.

Substantiv; dobbel bestemthet – 05:05

På norsk har vi et ganske sjeldent fenomen kalt “dobbel bestemthet”. I denne episoden ser vi nærmere på dette. Videoen slutter med en oppsummering av de tre substantivvideoene.

Verbets funksjon; tid – 07:57

På norsk bøyer man verb først og fremst for å uttrykkke tid. Andre språk bøyer verb også for å uttrykke andre ting. Enkelte språk, som thai og vietnamesisk, bøyer ikke verb i det hele tatt.

Verbets funksjon; modus – 04:29

Noen språk i verden, f.eks spansk, kan bøye verb for å uttrykke modus– for å vise om noe er reelt eller bare tilsynelatende, litt forenklet sagt.

Verbets funksjon; aspekt – 05:57

På språk som urdu, hindi, spansk og bosnisk kan man bøye verb for å uttrykke aspekt. Da viser man om noe har varighet, om det skjer én gang eller gjentatte ganger, eller om noe skjer over lengre tid.

Setninger

Om setningsledd – 07:33

En setning består av ulike setningledd. Verbalet viser for eksempel hva i setningen som blir gjort eller skjer, mens subjektet vanligvis viser hvem som «gjør noe» i setningen.

Ordstillingsspråk og kasusspråk – 11:32

Norsk er et ordstillingsspråk. I ordstillingsspråk er det rekkefølgen på de ulike setningsleddene som gjerne avgjør hva en setning betyr. Andre språk er kasusspråk. I kasusspråk er «hvordan man bøyer visse ord» viktigere enn ordstillingen, for å skape mening i en setning.

Ordstilling i fortellende setninger – 06:00

Norsk er et SVO-språk. På SVO-språk er det vanlige at subjektet i en setning kommer først, etterfulgt av verbalet, selve handlingen, og så objektet til slutt. Det finnes også andre typer språk i verden, SOV-språk og VSO-språk.

V2-regelen – 15:33

Et særtrekk ved det norsk språket, er at det finitte verbalet alltid må komme på andre plass i fortellende helsetninger. Dette er det som kalles V2-regelen. For alle som skal lære norsk, er dette et svært viktig prinsipp å kjenne til.

Ordstilling i leddsetninger og spørresetninger – 07:23

I norske leddsetninger er rekkefølgen litt annerledes enn i helsetninger når det gjelder plasseringen av setningsadverbialer som «ikke», «aldri» «kanskje», og så videre. Når vi det gjelder det å stille spørsmål på norsk, har man tre måter å gjøre dette på.

Videre lesning

Brügger Budal, Ingvild (red.), Rolf Theil, Bernt Ø Thorvaldsen, Ingebjørg Tonne: Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk, Fagbokforlaget 2. utgave, 2018

Eriksen, Pål Kristian: Nye språk i Norge. En språkodyssé. Pax forlag, 2019

Husby, Olaf: Innvandrernes morsmål. En ressursbok for lærere. Fagbokforlaget, 2017

Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes, Marit Skarbø Solem: «Norsk og andre språk», i Grammatikken i bruk. Cappelen akademisk forlag, 2011

Kulbrandstad, Lars Anders: Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget, 2005

Alt materialet er produsert av Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag