Velg en side
en analyse i ni episoder

Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei (2014)

 I Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei (2017) følger vi livene til to andregenerasjons innvandrergutter fra Stovner i Oslo, gjennom en periode på fem år. Samtidig som den er en oppvekstroman, tar boken opp temaer som kulturmøter, fremmedgjorthet og utenforskap.

Den ene av bokens hovedpersoner – Mo – er skoleflink og «godt integrert», men opplever at han ikke passer riktig inn noe sted – hverken i oppvekstmiljøet, på universitetet, eller andre steder.

Den andre hovedpersonen – Jamal – identifiserer seg ikke på noen måte med det tradisjonelt norske, men med Stovner, miljøet på gaten og amerikansk gangster-rap.

Store deler av romanen er skrevet på multietnolekt, noe som gjør den til en fascinerende og annerledes leseropplevelse.

 

en analyse i syv episoder

Roy Jacobsens roman Vidunderbarn (2009)

 

Roy Jacobsens Vidunderbarn er en barndomsskildring, der handlingen er lagt til starten av 1960-tallet, på Årvoll, nederst i Groruddalen, nordøst i Oslo. Dette er det samme miljøet som forfatteren selv vokste opp i.

 

en analyse i fem episoder

Yahya Hassans dikt «Barndom» (2013)

Den danske poeten Yahya Hassans første diktsamling, fra 2013, fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Boken handler mye om hans egen opplevelse av det å vokse opp som innvandrerbarn i Danmark. Diktene hans kan være et godt utgangspunkt for å «drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i samtidstekster», og er slikt sett relevant i norskfaget.

Denne videoserien er en presentasjon og analyse av Hassans dikt «Barndom».

 

05:17

Virkelighetslitteraturen på 2000-tallet

En av de store tendensene i norsk litteratur siden 2000, er den såkalte «virkelighetslitteraturen». Dette er litteratur som utvisker skillet mellom fakta og fiksjon, ved å ligge veldig tett opp mot virkeligheten. Forfattere av virkelighetslitteraturen bruker faktiske hendelser og levende modeller som personer i romaner, og bøkene de skriver har gjerne et sterkt selvbiografisk preg, ved at de har en handling som er svært likt forfatternes egne liv.

Virkelighetslitteraturen har skapt en del debatt. Noen mener at de har blir utlevert i disse bøkene, og at forfatterne ærekrenker levende og døde familiemedlemmer, uten at man kan forsvare seg. Forfatterne svarer gjerne med at man ikke må misforstå: Dette er fiksjon, det er oppdiktet – samtidig som det er veldig likt, eller helt identisk med, virkeligheten.

Karl Ove Knausgård, Tomas Espedal og Vigdis Hjorth er tre forfattere som skriver denne typen litteratur.