Oppgaver om språkhistorie

Repetisjonsoppgaver

 

  1. Hva menes med at norrønt var et kasusspråk?
  2. Norrønt hadde tre bokstaver vi ikke lenger har i moderne norsk. Hva heter disse bokstavene?
  3. Hvordan var verbbøyingen på norrønt ulik fra verbbøying på moderne norsk?
  4. På 14- og 1500-tallet fikk vi masse tyske ord inn i språket. Nevn så mange slike du kommer på.
  5. Nevn noen grunner til at det norrøne språket døde ut i Norge.
  6. Hvilket skriftspråk hadde vi i 1814?
  7. På 1830-tallet fikk vi en debatt om skriftspråket. Hva stod Henrik Wergeland for i denne debatten?
  8. Johan Sebastian Welhaven ville beholde det danske skriftspråket. Hva var argumentet hans for dette?
  9. Asbjørnsen og Moes eventyrsamling er skrevet på den såkalte «eventyrstilen». Hva skiller eventyrstilen fra dansk?
  10. Hvor ble Ivar Aasen født?
  11. Når reiste Aasen rundt og samlet dialekter?
  12. Hvorfor var han mindre interessert i talespråket i byene?
  13. Hva vil det si å være en språklig purist?
  14. Hvorfor misliker Aasen mange ord som begynner på an- og be-?
  15. Hva argumenterer Aasen for i artikkelen «Om vårt skriftspråk»?
  16. I 1853 kom Ivar Aasens bok Prøver av landsmålet i Norge. Hva handler denne boken om?
  17. Hvorfor regnes Knud Knudsen som riksmålets far?
  18. Hva er det ortofone prinsippet?
  19. Hva er dannet dagligtale?
  20. Hvilke språklige endringer ble vedtatt i 1862?
  21. I 1878 kom Stortinget med «Vedtaket om barnas eget talemål». Hva går dette vedtaket ut på?
  22. Hvilket år vedtok Stortinget Jamstillingsvedtaket?
  23. Hva går Jamstillingsvedtaket ut på?
  24. Hva var den politiske og historiske bakgrunnen for Jamstillingsvedtaket?
  25. Hvilket politisk parti stod bak Jamstillingsvedtaket?
  26. Hva gikk Målparagrafen fra 1892 ut på?
  27. I 1901 ble landsmålet reformert. Hva kalles denne reformen, og hva gikk endringene ut på?
  28. Hvem var Riksmålsforbundets første leder?
  29. Hva ble vedtatt med riksmålsreformen i 1907?
  30. Hva er folkemålsformer?
  31. Forklar i én setning hva samnorskprosjektet gikk ut på.
  32. Hva er den viktigste forskjellen mellom reformene i 1917 og 1938?
  33. Hvilke valgfrie endringer ble vedtatt i 1917?
  34. Hvilke obligatoriske endringer ble vedtatt i 1917?
  35. Hvilket politisk parti stod bak 1917-reformen?
  36. På 1920-tallet skiftet mange steder i Norge navn. Nevn tre eksempler.
  37. I 1929 var det også noe som skiftet navn. Hva?
  38. Hvilket parti stod bak 1938-reformen?
  39. Hva ble vedtatt i 1938?
  40. Hva var hovedformer og klammeformer?
  41. Nevn 10 eksempler på radikale folkemålsformer som ble tillatt å skrive på bokmål i 1938.
  42. Hva gikk Oslo skolestyres vedtak i 1939 ut på?
  43. Hva var grunnen til at Arbeiderpartiet ønsket et samnorsk språk?
  44. Hva het den folkebevegelsen som på 1950-tallet ønsket å sabotere for samnorskpolitikken?
  45. I 1952 opprettet myndighetene Norsk Språknemnd. Hva var deres oppgave?
  46. Hva het Foreldreaksjonens avis?
  47. Hvor mange underskrifter mot samnorskpolitikken samlet Foreldreaksjonen inn?
  48. Hvem var Riksmålsforbundets leder på 1950-tallet?
  49. Hva kom Vogt-komiteen frem til i 1966?
  50. I 1972 ble Språknemnda lagt ned. Hva ble opprettet isteden?
  51. Reformen i 1981 kalles gjerne «liberaliseringsvedtaket». Hva gikk denne reformen ut på?
  52. Hvem er det egentlig som vedtar reformer om språk i Norge?
  53. Hvordan ble språket endret på 2000-tallet?
  54. Hva er domenetap?

Arbeidsoppgaver

1) To versjoner av samme eventyr

 

Vedlegg:

− «De tre Bukkene Bruse som skulde gaa til Sæters og gjøre sig fede», 1844

− «De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete», 2020

De to versjonene av eventyret viser hvordan språket har endret seg på 180 år. Pek på noen endringer i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordvalg. Gjør kort greie for den språkhistoriske bakgrunnen for disse endringene.

Kommentar

I svaret ditt skal du skrive om språktrekk som kommer fram i de to tekstene, og du skal sette endringene inn i en språkhistorisk sammenheng.

De tre Bukkene Bruse som skulde gaa til Sæters og gjøre sig fede
(1844)

 

Der var en Gang tre Bukker som skulde gaa til Sæters og gjøre sig fede, og alle tre saa hedte de Bukken Bruse. Paa Veien var der en Bro over en Fos, som de skulde over, og under den Broen boede et stort fælt Trold, med Øine som Tintallerkener, og Næse saa lang som et Riveskaft.

Først saa kom den yngste Bukken Bruse og skulde over Broen.

Trip trap, trip trap, sagde det i Broen.

«Hvem er det som tripper paa min Bro?» skreg Troldet.

«Aa, det er den mindste Bukken Bruse; jeg skal til Sæters og gjøre mig fed,» sagde Bukken, den var saa fin i Maalet.

«Nu kommer jeg og tar dig!» sagde Troldet.

«Aa nei, tag ikke mig, for jeg er saa liden jeg; bi bare lidt, saa kommer den mellemste Bukken Bruse, han er meget større.»

«Ja nok!» sagde Troldet.

Om en liden Stund saa kom den mellemste Bukken Bruse og skulde over Broen.

Trip trap, trip trap, trip trap, sagde det i Broen.

«Hvem er det som tripper paa min Bro?» skreg Troldet.

«Aa, det er den mellemste Bukken Bruse, som skal til Sæters og gjøre sig fed,» sagde Bukken, den var ikke fin i Maalet den.

«Nu kommer jeg og tar dig!» sagde Troldet.

«Aa nei, tag ikke mig, men bi lidt, saa kommer den store Bukken Bruse, han er meget, meget større.»

«Ja nok da!» sagde Troldet.

Ret som det var, saa kom den store Bukken Bruse: Trip trap, trip trap, trip trap, sagde det i Broen, den var saa tung, at Broen baade knagede og bragede under den.

«Hvem er det som tramper paa min Bro?» skreg Troldet.

«Det er den store Bukken Bruse,» sagde Bukken, den var saa fælt grov i Maalet.

«Nu kommer jeg og tar dig,» skreg Troldet.

«Ja kom du! Jeg har to Spjut, Med dem skal jeg stinge dine Øine ud!

Jeg har to store Kampestene, Med dem skal jeg knuse baade Marv og Bene!» sagde Bukken, og saa fløi den paa Troldet og stak ud Øinene paa ham, slog itu baade Marv og Ben, og stangede ham ud i Fossen, og saa gik den til Sæters. Der blev Bukkene saa fede, saa fede, at de næsten ikke orkede at gaa hjem igjen, og er ikke Fedtet gaaet af dem, saa er de det endnu.

Og Snip, Snap, Snude, her er det Eventyr ude.

 

 

Asbjørnsen og Moe: Norske folkeeventyr, 1. utgave 1844

De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete
(2020)

 

Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.

Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet.

«Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet,» sa Bukken, den var så fin i målet.

«Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet.

«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; vent bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.»

«Ja vel!» sa Trollet.

Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet.

«Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet,» sa Bukken, den var ikke fin i målet den.

«Nu kommer jeg og tar deg!» sag trollet.

«Å nei, ta ikke meg, men vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.»

«Ja vel, da!» sa Trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse: Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen, den var så tung, at broen både knaket og braket under den.

«Hvem er det som tramper på min bro?» skrek trollet.

«Det er den store Bukken Bruse,» sa bukken, den var så fælt grov i målet.

«Nå kommer jeg og tar deg,» skrek trollet.

«Ja, kom du! Jeg har to spyd, med dem skal jeg stikke dine øyne ut!

Jeg har to store kampesteiner, med dem skal jeg knuse både marg og bein!» sa bukken, og så fløy den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo i stykker både marg og bein, og stanget ham ut i fossen, og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete, at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.

Og snipp, snapp, snute, her er det eventyret ute.

2) Ivar Aasens artikkel «Om vårt skriftspråk» (1836) 

Ivar Aasen skrev artikkelen «Om vårt skriftspråk» i 1836, men teksten ble først satt på trykk i 1909, etter Aasens død. I artikkelen forklarer Aasen hvorfor han mener vi bør få et eget, norsk, skriftspråk. Artikkelen slutter med et forslag til hvordan man kan gå frem for å lage et slikt skriftspråk.

Samarbeid med andre elev. Les først utdraget under. Gjør deretter greie for de vikktigste synspunktene i teksten, og forklar den språkhistoriske sammenghengen. Hva er likt mellom Aasens forslag her, og hans arbeid med landsmålet 10 år senere? Hvordan er dette forslaget forskjellig fra hans eget arbeid?

Ivar Aasen

Om vårt skriftspråk

 

Etter at vårt fedreland igjen er blitt hva det engang var, nemlig fritt og selvstendig, må det være oss maktpåliggende å bruke et selvstendig og nasjonalt språk, ettersom dette er en nasjons fremste kjennemerke. Så lenge Norge ble ansett som en dansk provins, og landets embeder for en stor del var besatt av danske, ja, til og med alle norske, som hadde fått vitenskapelig utdanning, var opplært i Danmark og på dansk, og følgelig dansk og københavnsk tale og skrift omsider ble det herskende hos oss, var det naturlig at vårt språks nasjonalitet måtte gå under. Denne umyndighetstiden er nå forbi, og vi burde vise verden at vi også i denne, så visst ikke uviktige sak – ønsker å være selvstendige.

[…]

Vi behøver aldri å gå utenfor grensene etter et språk; vi burde heller lete i våre gjemmesteder, og se etter hva vi selv eier, før vi går og låner av andre. Like så lite som det ville hedre en fri mann at han tigger fra andre det han selv har nok av, like lite hedrer det oss at vi heller samler utenlandske ord, enn å bruke dem som alminnelig kjennes og brukes i våre bygder.

Da nå enhver synes best om det som han er vant med fra barndommen, og da alle skrivende i vår generasjon på en måte er bundet til det københavnske, og kanskje for det meste vant fra ungdomstiden og opp, til å forakte vårt folkespråk, så er det ventelig at en slik refom blir ansett av de fleste med mindre gunst.

[…]

Det har alltid smertet meg bittert, når jeg hørte vårt almuespråk bli krenket og latteliggjort, enten av en velkledd uvitenhet, eller av en riktignok velment renselsesiver. Skal vi da, tenkte jeg, gi slipp på denne kostelige skatten fra fortiden, som våre forfedre, gjennom alle prøvelser, trofast har bevart og overlatt til oss som en hellig arv? Skal dens besittelse, så rettferdig som den er, ennå gjøre oss stridig, nå, da folkefriheten atter befinner seg mellom våre klipper?

Mens tid og omstendigheter, som før er sagt, gjorde den københavnske dialekt herskende hos oss, ble vårt nasjonalspråk oppbevart og dyrket i bondens hytter i våre daler og våre strender; la det så være at dette ikke er tilfellet med alle distrikter i like stor grad. At tiden også har hatt sin virkning på almuespråket, er naturlig; men når man tenker man på, hvor vidt vårt lands befolkning er spredt, hvor lang tid språket ikke ble dyrket skriftlig, samt flere tidligere berørte omstendigheter – så må man anse det som noe stort, at denne nasjonaleiendommen ennå i såpass stand kan overleveres til oss.

[…]

Noen vil nok innvende at en språkreformasjon er noe som ikke bør bli gjort på én gang, men overlates til tiden og til århundrenes virkning. Men dette anser jeg som mindre gjeldende i en stat, som lykken på én gang gjorde fri og selvstendig, og hvis rette folkespråk fremdeles er til, selv om det i lang tid ikke var å se på papiret. Heller ikke tror jeg, at man kan støtte seg på den mening, at det nye språket skulle bli forvirrende på nybegynnere, eller i begynnelsen ville være vanskelig å forstå av alle.

[…]

Forslag. Det er ikke i min hensikt hermed å fremheve noen enkelt av våre dialekter; nei, ingen slik bør være hovedspråk. Dette skulle være en sammenligning av, et grunnlag for dem allle. Til å fullføre et slikt, skulle det lages ordsamlinger for enhver av landets større provinser, med grammatiske opplysninger og bestemte ordforklaringer. Til å forfatte disse, skulle vi oppmuntre menn som ikke bare tror at de kan, men også virkelig kan allmuespråket. Disse ordsamlingene skulle man sende inn til et selskap, opprettet av språkkyndige menn, som skulle anstille sammenlingninger og gjøre utvalg, og etter at hovedspråket på denne måten var bestemt dette selskapet utarbeide en fullstendig norsk ordbok, med en tilsvarende grammatikk. Denne nye språkform skulle likevel alldelse ikke påbys eller påtvinges; man skulle oppmuntre til å bruke det, men ellers la enhver bruke det nye eller gamle etter eget godtbefinnende.

 

 

Skrevet i 1836. Oversatt fra dansk

3) Språkrådet

Gå til Språkrådets nettsider: https://www.sprakradet.no/

Hva er egentlig Språkrådets oppgaver? Hvordan er de til nytte for myndighetene, og hvordan er de til nytte for befolkningen?

Lag en kortfattet oversikt.