Norsk språkhistorie

Norsk språkhistorie er en sentral del av norskfaget. Det norrøne språket var svært annerledes moderne norsk, men de to språkene har likevel har en del fellestrekk. I løpet av unionstiden med Danmark gikk skriftspråket i Norge over til å være dansk.

Etter unionsoppløsningen i 1814 fikk vi en språkdebatt i Norge, hvor folk som Wergeland og Welhaven deltok. På 1840- og 50-tallet arbeidet Ivar Aasen med å skape landsmålet – senere nynorsk – basert på de norske dialektene. Samtidig  arbeidet språkmannen Knud Knudsen med å fornorske det danske skriftspråket, ved å gjøre det mer likt den dannede elitens måte å snakke norsk på, såkalt «dannet dagligtale». Dette resulterte etter hvert i riksmål, den konservative forløperen til våre dagers bokmål. I 1885 fattet Stortinget Jamstilingsvedtaket, noe som innebar at Ivar Aasens landsmål nå var sidestilt med dansk-norsk i Norge.

1900-tallets språkhistorie er særlig preget av to ting: at vi hadde en rekke rettskrivingsrefomer, og samnorskprosjektet. Samnorsk var den ideen at de to skriftspråkene våre gradvis skulle gjøres likere hverandre, slik at de med tiden kunne smelte sammen og bli til ett. Samnorskpolitikken var i høy grad Arbeiderpartiets prosjekt. På 1950-tallet ble det en stor strid i Norge om samnorskpolitikken, og myndighetene var etter hvert nødt til å gi det opp. I våre dager har vi fremdeles to offisielle varianter av skriftlig norsk – bokmål og nynorsk – men disse målformene er mye likere hverandre i dag, enn de var tidligere.

Språkhistorie på 1800-tallet – kort sagt
Språkhistorie på 1800-tallet – mer utfyllende
Språkhistorie på 1900-tallet – kort sagt
Språkhistorie på 1900-tallet – mer utfyllende. Episode 1
Språkhistorie på 1900-tallet – mer utfyllende. Episode 2

Studiehefter om språkhistorie

Kan brukes og distribueres fritt av alle.

Studiehefte om norrønt og moderne norsk språk
Studiehefte om språkdebatten på 1800-tallet
Studiehefte om språkdebatten på 1900-tallet

Studiehefte om flerspråklighet

Fortell Deres venner!